Brunello di Montalcino (DOCG) er en av de beste og mest prestisjetunge rødvinene fra Italia, og også blant de dyreste. I dette området har det vært en rivende utvikling de siste 30 årene og bredden i kvalitet er større enn noensinne og vinene har vel aldri vært bedre enn idag. Kravene til fatlagring for denne vinen har vært noen av de strengeste i Italia og lå tidligere på 4 års obligatorisk fatlagring for standard Brunello og 5 år for Riserva. Med slik ekstrem lengde på fatlagringen ble det vanligvis benyttet botti (store eiketanker) av kastanje eller slovensk eik for at eikekarakteren ikke skulle bli altfor markant, men selv med disse, var mange av vinene slitne før de ble tappet. Lagringskravet er etterhvert moderert noe og selv om vinene fortsatt må lagres 4 år før de kan selges er det kun 24 måneder av denne tiden som må tilbringes på fat. Dette har også ført til at stadig flere produsenter nå benytter barriques for fatlagringen, eller en kombinasjon av botti og barriques.
Det er naturlig å se opprinnelsen til Rosso di Montalcino (DOC fra 1984) i lys av de strenge fatlagringskravene til storebror Brunello di Montalcino. Denne appellasjonen gjør det mulig å lage viner med mer frukt og bløthet som kan selges tidligere og som prismessig ligger på omlag det halve av en Brunello. Rosso-utgaven må lagres omlag et år før den kan selges og det er valgfritt om denne lagringen gjøres på fat eller i tank. Denne vinen er også viktig i et økonomisk perspektiv i og med at den gir raskere inntjening enn for Brunello.
Rosso di Montalcino er en vin med uttalt Sangovese-frukt og en langt mildere karakter enn sin storebror. Den kan drikkes relativt ung og er velegnet til lyse kjøttretter, gjerne med tomatiserte sauser, og til hvit fisk og enkelte faste og halvfaste ostetyper.
Produsenten av ukens vin er Azienda Agricola Talenti - Podere Pian di Conte, men kalles gjerne bare Talenti for kort. Dette er en meget god produsent og denne vinen er etter min mening et godt kjøp i Montalcino-perspektiv. Den gir alt det en god Sangiovese skal gjøre, med unntak av den store konsentrasjonen og fastheten som vi finner i en god Brunello. Men dette er i virkeligheten en liten Brunello med en noe mykere karakter som er meget drikkevennlig, og fremragende til mat som spiller mer på eleganse enn kraft.
Se vinvurderingen |
Søk 
Drueguiden
