Heymann-Löwenstein - en av Tyskland mest spennende og særegne produsenter er nå endelig representert i Norge. Siden 1980 er eiendommen drevet av den litt eksentriske, men meget kvalitetsbevisste Reinhard Löwenstein. Siden han tok over i 1980 har han gradvis beveget seg over i organisk/biodynamisk retning i sin vinproduksjon. Han har siden 1993 kun benyttet naturlig gjær, og alle vinene gjæres og lagres i ståltank.
Eiendommen ligger i Winningen i den nedre delen av Mosel like før den renner ut i Rhinen ved Koblenz. Löwenstein har stått sentralt i å høyne statusen for denne delen av Mosel som tradisjonelt har levd i skyggen av Mittelmosel, Saar og Ruwer. Vinmarkene ved Winningen er bratte og terrasserte og består av ulike typer av skifer og leirskifer.
Reinhard Löwensteins filosofi bryter litt med prinsippene i den tyske vinloven hvor mostvekt (sukkerkonsentrasjon i druene ved innhøsting) er avgjørende for å kvalitetskategorisere vinen. Löwenstein mener at andre ting er viktigere for kvaliteten, slik som avkastning, alder på vinplantene, de ernæringsmessige egenskapene og mikroklimaet i vinmarken. Han tillegger med andre ord terroir en avgjørende rolle. Dette synet kan jeg vanskelig være uenig i, og en kan undre seg over at Tyskland generelt ikke fokuserer sterkere på disse sidene.
Dette er bakgrunnen for at han ikke selger viner med Kabinett- eller Spätlese-predikatene. Istedet selger han vinene som Qba-viner og benytter seg av chaptalisering (tilsetning av sukker før gjæringen starter) og gjærer vinene til de er relativt tørre. Dette gir viner med fyldig og intens smak som i stil ofte ligger tett opp mot østerriksk Riesling fra områder som Wachau og Kremstal. Löwensteins ønske om å uttrykke vinmarkenes terroir kommer til uttrykk på etiketten gjennom betegnelser som beskriver jordsmonnet druene er dyrket i (f. eks. Schieferterrassen). Viner fra hans beste vinmarker som Uhlen og Röttgen selges rett og slett under vinmarkens navn.
Jeg har smakt alle unntatt én av de Heymann-Löwenstein-vinene som har kommet inn i Polets bestillingsutvalg. Kvaliteten er gjennomgående svært høy. Det samme er prisene, men jeg vil si at flere av vinene virkelig forsvarer sin pris. Istedenfor å sammenlikne med priser på tysk vin er det like nærliggende å sammenlikne disse vinene kvalitetsmessig (dog ikke stilmessig) med f. eks. hvit Burgund. I det perspektivet er ikke disse vinene spesielt kostbare. Det er også viner med et stort lagringspotensiale, for de beste trolig 15 - 20 år - men samtidig er de gode å drikke allerede nå.
Jeg vil fremheve to av vinene som jeg synes er bedre kjøp enn de andre. Det er von Blauem Schiefer 2002 til 220 kroner og Röttgen 2002 til 290 kroner. Begge er veldig mineralske i stilen og oppviser stor eleganse og intensitet.
Alle de smakte vinene er fremragende matviner til kylling og svinekjøtt, hvit og rød fisk, til utviklede fastoster, og rødkittoster som f. eks. Münster og Pont l'Eveque.
Her finner du beskrivelse av de enkelte vinene:
Schieferterrassen 2002
von Blauem Schiefer 2002
Kirchberg 2002
Stoltzenberg 2002
Röttgen 2002
Uhlen "B" Blaufüsser Lay 2002
Uhlen "R" Roth Lay 2002
Röttgen Auslese 2001
|
Søk 
Drueguiden
