Det er mulig jeg er litt sær, men jeg synes faktisk at en av verdens mest spennende hvitvinsområder befinner seg i Jura i Frankrike. Utenfor Frankrikes grenser er nok dette området, som ligger i Franche-Comté regionen og grenser mot Sveits på nordsiden av Geneve, mer kjent for sine oster som Comté og Morbier enn for sine viner. Dette har mye å gjøre med at vinene er spesielle og representerer en stil som ligger langt utenfor allfarvei, men som ikke desto mindre har topp kvalitet. Det betyr at vinene krever litt mer av oss de første gangene vi smaker dem, altså "acquired taste" som engelskmennene ville kalle det. Det skal godt gjøres å finne viner som er mer karakterfulle enn den særegne Vin Jaune-vinen som er signatur-vin nummer en fra dette området. Men den kan kreve tilvenning, eller i det minste en forklaring første gang du smaker den. Jeg har skrevet en artikkel om Vin Jaune tidligere her på Uva og vil lage en fyldig reportasje om Jura-området og dets viner i høst-nummeret av bladet Appetitt.
I Norge finnes det ikke en eneste vin fra Jura-området og jeg tror sannelig ikke det er en eneste importør pr. idag som representerer produsenter fra dette området. Utrolig spør du meg. Men søta bror kan tilby 3 viner fra dette området og det er på Systembolaget jeg har hentet ukens vin.
Arbois Tradition er som navnet antyder en tradisjonelt laget Jura-vin. Det betyr en betydelig andel av den særegne Savagnin-druen som er områdets signatur-drue nummer en og som knapt finnes andre steder. Den lagres tradisjonen tro på fat som ikke fylles helt opp og ikke etterfylles etterhvert som vinen fordamper. Normalt gir dette en oksidering av vinen som etterhvert gir katastrofale mengder av eddiksyre som gjør vinen udrikkelig. Nå er det imidlertid slik at mesoklimaet i Jura (kombinert med druen Savagnins egenskaper) gir grunnlag for en gjærsopp som livnærer seg og vokser som et belegg på vinoverflaten (som flor i fino sherry) og beskytter mot fullstendig oksidering og gir vinen en interessant karakter mer mot nøtter og karri. Det siste kommer fra stoffet sotolon som utvikles under disse kjemiske forholdene. Sotolon lukter en mellomting mellom buljong og karri. Du finner dette stoffet i konsentrerte mengder i frø av bukkehornkløver som du kan få kjøpt på apoteket. Dette stoffet er også opphav til rancio-preget som oppstår i oksidative sterkviner som madeira og vellagrede marsala-viner. Hvis Savagnin-vinen ligger på fat under disse betingelsene i minst 6 år og 3 måneder kan den selges som Vin Jaune.
Det er imidlertid også vanlig å lage utgaver med mindre lagring og en fruktigere karakter. I Arbois Tradition er Savagnin-vinen tatt ut av fatene etter 3 år og blandet med Chardonnay som har ligget like lenge på fat, men som har vært toppet helt opp og etterfylt underveis. Resultatet er en særegen vin med mye frukt og karakter, og et stort lagringspotensiale, normalt 15-20 år.
Se vinvurderingen |
Søk 
Drueguiden
