Da er jeg endelig tilbake med et nytt vintips. Jeg var på studietur til Frankrike i forrige uke og hadde ikke anledning til å legge ut noe vintips. Til gjengjeld skal jeg gi dere to vintips for påsken, et hvitt og et rødt.
Selv om det er påske har jeg ikke tenkt å anbefale pappvin. Det får andre ta seg av. De fleste aviser har sagt mer enn nok om pappviner i forbindelse med påsken og det skulle være nok av anbefalinger å finne. Med fare for å bli tatt for å være snobbete må jeg innrømme at pappvin er noe jeg sjelden kjøper for noe annet formål enn å benytte den i sausen. Riktignok er vin i plastpose en hendig emballasje å dra med seg i påskefjellet, og selv om det finnes noen viner av grei nok kvalitet i denne forpakningen, er jeg villig til å bære noen kilo ekstra i viner som "gjør noe med meg". Som vinskribent er jeg mer opptatt av å formidle vinopplevelser enn å anbefale konsumvare.
Jeg har denne gang valgt viner som jeg mener passer godt i påsken ut fra at det er viner som tåler litt røff behandling og som fungerer godt til mat. Enten dagen på ski har vært grå og stusselig eller har bydd på sol fra skyfri himmel, smaker det sjelden bedre med et godt tilberedt måltid når du kjenner at kroppen er brukt mer enn den pleier. Appetitten er på topp og vinrusen siger innover oss på en behagelig måte som gir ro i både kropp og sjel.
Den hvite vinen kommer fra Alsace og er valgt ut fra at den tåler litt ekstra rikhet i maten. Rød, fet fisk som ørret eller laks er bra kost etter en lang skitur. Selv serverer jeg i denne sammenhengen gjerne en smørsaus eller sandefjordsmør. I en slik setting trenger vi en vin med bra rikhet, men som også bør ha en viss friskhet for å matche fettet i fisken og sausen. For meg er det obligatorisk å benytte litt syre i sausen i form av hvitvinseddik og/eller en syrefrisk hvitvin.
Pinot Gris Tradition 2000 fra firmaet Hugel & Fils er med denne årgangen flyttet fra bestillingsutvalget til fullsortimentslisten, hvilket er meget gledelig. Hugel lager bra viner for tiden og jeg har hatt god erfaring med enkelte av de siste årgangene av denne vinen, spesielt 1996 som fortsatt er strålende. 2000 er også en vellykket årgang som har tilstrekkelig friskhet til den ellers rike, fyldige og alkoholsterke Pinot Gris-druen. Dette er en vin som tåler mye av mat, selv lyst kjøtt som kalv og salte lammeretter.
Rødvinen jeg har valgt som årets påskevin kommer fra et av de mest tradisjonsrike vinområder i Europa; Cirò i Calabria på Sør-Italias "hæl". Cirò-vinene var kjent allerede i antikken. Selv om mange av vinene i nyere tid har vært tunge og oksiderte, er det idag spesielt en produsent som lager meget interessante viner gjennom en streng kontroll av produksjonen både i vinmarken og i kjelleren. Librandi er en familiebedrift som har tappet egne viner siden 1950-tallet og er idag den klart ledende produsent i området. Vinene fra Librandi har klare likhetstrekk med Nebbiolo-basert viner fra Piemonte, ikke nødvendigvis Barolo eller Barbaresco, men heller de lettere og fruktigere utgavene Nebbiolo delle Langhe og Nebbiolo d'Alba. Deres prestisjevin Cirò Riserva Duca San Felice er en strålende vin som i de beste årgangene til og med kan måle seg med en langt dyrere Barolo.
Druen i Cirò-vinene er Gaglioppo. Den gir viner med lite fargedybde. Til tross for et relativt tykt skall gir den begrenset med tanniner og trenger lang skall-maserasjon for å tilføre tilstrekkelig struktur i vinen. Vinen har lett for å oksidere og bli volatil (flyktig) i dette varme klimaet og temperatur-kontrollert gjæring er avgjørende.
Cirò Classico 2001 er er en ypperlig matvin. Den passer spesielt bra til lammelår med sjysays, rødvinsbraisert kjøtt og gryteretter.
Se vinvurderingen |