|
Drueguiden -
Røde druer |
| |
|
Cabernet Sauvignon
|
| Utbredelse: | Drue med fransk opprinnelse som idag dyrkes praktisk talt overalt og gir gode viner de fleste steder. Utbredelsen har økt voldsomt de senere år da stadig flere land og vinområder har tatt i bruk denne druen. |
| | |
| Generelt: | En drue som er lett å dyrke og som gir viner med fin struktur og balanse. Fungerer godt i mange ulike omgivelser og beholder mye av sin egenkarakter. Druen har svært tykt skall, noe som gir mye ekstrakt, farge og tannin. Gir viner med meget bra lagringspotensiale.
Druen har god affinitet til eik og gis som regel fatlagring.
Modner sent. |
| |
| Struktur: | Gir velstrukturerte viner med god ekstrakt og høy tannin. Moderat syre og alkohol. |
| |
| Aroma: | De mest grunnleggende trekk er solbær og urtepreg. Mer regionale trekk er mynte i California, eukalyptus i Australia og visse balsamiske trekk i Sør-Afrika og Chile. Størst kompleksitet får vinene fra Bordeaux som i tillegg til komplekse frukt-aromaer også omfatter animalske og jordaktige aromaer kombinert med et krydret, eksotisk trepreg.
Cabernet Sauvignon kan i kjølig klima (f.eks. New-Zealand og Tasmania) anta markerte vegetariske aromaer og ligner da mer på Cabernet Franc. |
| |
| Tekstur: | Stramme viner med en tørr tekstur og stor smakrikdom. Avslutter gjerne med en fast, tanninpreget finish med lang ettersmak. |
| |
| Mat: | Meget anvendelig og robust til mat på grunn av sin struktur. Har snarere en tendens til å dominere over maten enn omvendt. Unntaket er salte og kraftige oster som forsterker bitterheten og gir vinen et metallisk preg. Dette gjelder først og fremst de europeiske utgavene som er mye fastere i struktur med mindre utpreget sødme og alkohol enn viner fra nye verden.
Passer til alt fra lam og kalv til kraftige kjøttretter av storfe og vilt. Utviklede Cabernet-viner er perfekte til utviklet vilt både i tekstur og aroma. |
| |
Søk 
Drueguiden
