Priorat - Spanias "hotteste" vinområde
Per Hovde
Lykkens Portal 05.02.2001
Priorat (catalansk for Priorato på spansk) er et særegent vinområde i Catalonia som idag opplever en økende interesse for sine viner.
 | |
Priorat - Spanias "hotteste" vinområde | |
Guds trapp
Det har vært dyrket vin her i uminnelige tider, men det er først de siste årene at vinene har blitt viet særlig oppmerksomhet utenfor landets grenser. Idag er Priorat en av Spanias mest potente vinområder, takket være en "new wave" med etablering av nye firmaer som har et moderne syn på vinmaking.
På 1100-tallet ble det grunnlagt et kloster i området som fikk navnet Scala Dei (Guds trapp), etter sigende som følge av en visjon hos en av innbyggerne i området som så engler stige ned en trapp fra himmelen. Klosteret er kun tomme ruiner idag, men navnet lever videre med den lille landsbyen ved samme navn og vinhuset Cellers Scala Dei som er lokalisert her. Priorat ble egen appellasjon (DO) i 1975 og alle viner med betegnelsen Priorat bærer et segl (selo de origen) utstedt av de lokale vinmyndighetene som viser en trapp mot himmelen flankert av engler og drueklaser.
| |
 | | | Scala Dei klosteret |
Ekstreme forhold for vindyrking
Priorat var på romertiden et tett befolket område rikt på naturressurser, men sliter idag med fraflytting. De unge forlater landsbygda til fordel for byene og den eldre garde blir sittende igjen.
Landskapet i Priorat er bratt og steinete, og jorden er skrinn, unntatt i dalbunnen langs elven Siurana og dens sideelver. Oliven, mandler og vindruer er stort sett det eneste som kan dyrkes i de bratte skråningene, foruten viltvoksende urter og buskvekster. Landskapet stiger drastisk i den nord-østlige delen mot Montsant-fjellet som gir et slags sydvest-vendt amfi som er velegnet for vindyrking. Jorden er av vulkansk opprinnelse og består av skifer med innslag av glimmerskifer som rik på jern og gir en effektiv drenering. Den lokale betegnelsen av jordsmonnet er llicorella. Vinmarkene varierer i høyde fra 200 -700 moh. Avkastningen i de bratteste, terrasserte vinmarkene er ekstremt lav, helt ned mot 5 - 15 hektoliter pr. hektar.
Området har mange fellestrekk med områdene Douro i Portugal (portvinsområdet) og Banyuls i Roussillon langs den franske Middelhavskysten. Begge disse områdene er først og fremst kjent for sine fremragende røde sterkviner selv om begge også lager gode svakviner. Priorat lager også noe sterkvin, men idag er det de røde svakvinene det satses sterkest på. Det er et interessant spørsmål om ikke Priorat har et like stort potensiale for røde sterkviner som for svakviner?!
Klima og beliggenhet
Priorat ligger i Costa Daurada (gullkysten) ca. halvannen times biltur sør-vest for Barcelona, med en avstand til Middelhavet på 2-3 mil. Klimaet er varmt og relativt tørt og preges i stor grad av en tørr vind fra nord som lokalt kalles seré. Dagtemperaturer på 40 grader er ikke uvanlig, men nettene er svale og de store temperatursvingningene gir grunnlag for fin aromautvikling i druene. Druene får ekstremt høy sukkerkonsentrasjon og resulterer i viner med høy alkohol. Vinlovens minimum på 13,5 % alkohol er sjelden vanskelig å nå, snarere er problemet det motsatte, at alkoholen blir i høyeste laget. De beste vinene ligger gjerne like over lovens minimum.
Tradisjonsrike druetyper
Garnacha Tinta (og tildels en variant av denne; Garnacha Peluda alias Lladoner Pelut) er sammen med Cariñena de viktigste rødvinsdruene i Priorat. Med den nye bølgen av vinmakere er det også introdusert franske druetyper som Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah og Pinot Noir, samt den spanske Tempranillo. Blant hvitvinsdruene er Garnacha Blanca, Macabeo (alias Viura) og Pedro Ximenes dominerende, men det benyttes også noe Chenin Blanc og Parellada.
Digre og bastante viner
Den lave avkastningen og det varme klimaet resulterer i viner med ekstrem ekstrakt og stor fylde. Samtidig får de en struktur som gjør at de blir bastante, men ikke unødvendig tunge i stilen. De beste vinene har i tillegg et betydelig lagringspotensiale. Aromamessig er vinene preget av aromaer av solmodne, mørke bær kombinert med eksotiske kryddere og trevirke. De beste produsentene prøver å lage viner som ikke er for tunge og alkoholrike.
Ledende "new wave" produsenter
Det er to produsenter som kvalitetsmessig skiller seg ut fra de øvrige, begge lokalisert i landsbyen Gratallops:
Costers del Siurana
Etablert i 1987 av en journalist fra Barcelona; Carles Pastrana som sammen med sin kone og vinmaker Maria Jarque regnes som grunneleggeren av "the new wave" i Priorat. De beste rødvinene er, i stigende kvalitet: Miserere og Clos de l’Obac. Ingen av disse er for tiden tilgjengelig på Polet, men har vært inne tidligere og kommer kanskje inn igjen.
Alvaro Palacios
Palacios hadde erfaring fra Napa Valley i California og Château Petrus i Bordeaux før han kom til Priorat i 1989. Har etablert seg som den mest profilerte produsenten i området og oppnår meget høye priser for sine viner. Vinene er, i stigende kvalitet og pris: Les Terrasses, Finca Dofi og L’Ermita. Alle er for tiden tilgjengelige på Polet.
Andre produsenter
Cellers Scala Dei
Gammelt vinhus med nyetablering i 1972. Besitter vinmarker i 700 meters høyde over havet, utelukkende beplantet med Garnacha. Beste vin er Cartoixa Scala Dei.
René Barbier
Kjent vinhus fra Penedés-distriktet som etablerte seg i Priorat i 1989. Viner: Clos Mogader og Clos Erasmus. Sistnevnte selges kun i USA.
Mas d’en Gil
Nytt navn på eiendommen Masia Barril etter at Penedés-firmaet Cavas Hill kjøpte opp denne i 1998. Det lages fortsatt en vin med navnet Masia Barril.
Mas Martinet
Etablert i 1982. Lager en velrennomert vin, Clos Martinet som er en blanding av Garnacha, Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah.
Rotllan Torra
Dette firmaet ble etablert i 1982 og holder til i en gammel klosterkjeller fra 1600-tallet i landsbyen Torroja. Rotllan Torra lager reserva og gran reserva viner i en litt mer tradisjonell stil som både trenger og tåler mange års lagring. Amadis er deres prestisjevin som kommer i en litt mer moderne og raskere tilgjengelig stil. Gran Reserva 1994 og Amadis 1997 er tilgjengelig på Polet.
|